Om å skru av din innvendige kjøkkenvifte



 

Om å skru av din innvendige kjøkkenvifte.

Hvordan er det meningen at man skal kombinere fulltidsstudie, jobb og friluftsliv, og samtidig være sosial med venner og familie, trene litt og spise sunt?! Det er ikke mange fritimene igjen i løpet av en uke i livet mitt for tiden, og strengt tatt burde jeg faktisk bruke de få ekstra timene til å studere mer.

Jeg går rundt med en kronisk dårlig samvittighet, og den tynger meg veldig ned. Og dessto nærmere eksamensperioden jeg kommer, dessto tyngre veier samvittigheten. Jeg burde alltid lese litt mer. Burde alltid gjøre litt flere oppgaver. Burde alltid gi det lille ekstra. Den dårlige samvittigheten min bærer preg av at jeg alltid ønsker å gi gode resultater av jobben jeg gjør, enten det er på studiet eller på jobben i bokhandelen. Jeg er klar over at man ikke kan være 100% til enhver tid, men det er jo så gøy å jobbe for toppen! Dette gjør meg veldig ambivalent (på den ene siden tenker jeg: "jeg skal bli best!" og på den andre siden tenker jeg "fuck it"), og den ambivalensen skaper ofte følelsen av å bli dratt i to retninger.

Og det er derfor jeg må på tur. Når jeg er på tur, så har jeg ikke den tyngende følelsen av ambivalens eller dårlig samvittighet. Fordi ute i skogen så føler jeg ikke noe ønske om å prestere. Det er en innvendig følelse av stillhet når jeg er på tur. Ikke nødvendigvis at jeg "kobler helt av", som alle andre snakker om, det er ikke mer ro i kroppen min nødvendigvis. Men "hvor kan jeg prestere"-radaren min skrus av. Og det er så deilig! Det er litt samme følelse som når man har laget mat kjempelenge og skrur av kjøkkenviften - den stillheten er det som fyller hodet mitt på tur. Jeg er fremdeles interessert i å sjekke instagram og facebook, så tro ikke at jeg kobler helt av (en gang hadde jeg med meg macen ut på telttur for å se på Greys Anatomy på kvelden i soveposen. Best idea ever!). Jeg er ikke noe fan av å "koble helt av" - jeg tror ikke det nødvendigvis er så bra i lengden for meg. Jeg liker å oversikt og er dødsnysgjerrig av natur.

De to siste årene har jeg funnet ut at jeg elsker å prestere. Men jeg elsker også å ikke gjøre det - og jeg tror det er dynamikken mellom de to tilstandene som gjør at jeg balanserer på en hårfin balansegang i hverdagen. Jeg kjenner på kroppen når jeg må ut i skogen - og tro meg; jeg kjenner når jeg har hatt for lenge ferie. Jeg elsker å jobbe. Jeg elsker å lære nye ting.

Men aller mest elsker jeg nok selve vekslingen mellom disse to "tankesettene". Jeg liker å skru av kjøkkenviften, men gud så godt det føles å skru den på også!

Nå er det tre uker igjen til eksamen i organisasjonsatferd og ledelse, så kommer statistikk, matematikk og finans-eksamen som perler på en snor utover mai og juni. Nå har jeg endelig kommet dit hvor jeg gleder meg til å bevise det jeg har lært meg dette semesteret. Og så gleder jeg meg masse til å slappe av når jeg har gjort jobben.

Bring it on, eksamensperiode!



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Thea-Margrethe

Thea-Margrethe

25, Oslo

insta: theamarg e-post: theamarg(at)online.no

Kategorier

Arkiv

hits