Dødsangst og flyskrekk - alt på en gang.




I går hadde jeg en dødsangst jeg aldri noen sinne har kjent på før. Jeg har levd i mange år med angst, en indre angst som ofte dukker opp på grunn av stress eller mangel på fritid. Den angsten plager meg ikke lenger - den bruker jeg som regel som en slags kompasskurs. Jeg har lært å leve med den, og bruke den til noe positivt. Men angsten jeg kjente på i går var noe helt annet.

Jeg har flyskrekk. Jeg har null kontroll når jeg flyr, og det er virkelig det verste jeg vet. Jeg har vært redd for å fly i mange år, men allikevel holdt det nogenlunde under kontroll. Jeg nekter å bli en person som lar være å reise fordi flyturen er skremmende.

Derfor var jeg veldig stolt av meg selv da jeg i sted satte meg i Widerøe-flyet som skulle ta meg fra Bodø til Leknes i Lofoten. Det er en tur på ca 25 minutter, så en kort tur opp og ned. Allikevel var jeg mer nervøs enn jeg noensinne har vært før en flytur. Fordi jeg hadde nemlig en katastrofal flytur fra Oslo til Bodø i går. Det startet allerede på Gardermoen på formiddagen. Vi boardet flyet som normalt, men da de startet motoren kom det en stram lukt i hele kabinen. For meg startet angsten allerede da - og jeg spurte flyvertinnen om noe var galt. Hun svarte at dette skjer en gang i blant. Vi endte opp med å bytte fly, og ble derfor en time forsinket. Da vi endelig kom oss opp i luften hadde jeg klart å roe meg ned, og nøt flyturen nordover. So far, so good. Plutselig kom det veldig mye turbulens, og det har jeg ikke opplevd i så stor grad før. Tilbake til hjertebank, kaldsvette og panikk. Hver eneste lyd og bevegelse fra flyet gir meg panikk. Det eneste jeg ville var å komme frem.

Det viste seg midlertidig at den turbulensen jeg opplevde i marsjhøyden var absolutt ingenting i forhold til hva jeg skulle oppleve de siste fem minuttene før landing. Det var nemlig storm i Bodø da vi startet landingen. Jeg ble regelrett kastet rundt i setet mitt, og det blinket i alle lys. Jeg kjente vinden ta tak i flyet, og jeg kjente pilotene som prøvde å få det på plass igjen. Nå gikk jeg inn i panikken - og det med alt jeg hadde. De to jeg satt ved siden av (vilt fremmede mennesker) tilbød seg en hånd å holde i, samtidig som de snakket med meg. Jeg så døden i hvitøyet, så jeg husker ikke hva vi snakket om. Det føltes ut som jeg satt i en simulator og ble dratt i fem retninger samtidig. De minuttene før landing er det lengste i hele mitt liv, og absolutt alle alarmklokker i hele kroppen min ringte på en gang.

Den ene tingen jeg husker spesielt godt fra det siste minuttet før flyets hjul traff bakken var nordlendingen bak meg som sa (på den bredeste dialekten jeg noensinne har hørt!) "jeg har flydd mye i mitt liv, og jeg har opplevd turbulens og rufsevær før. Men dette er faen meg det verste jeg har vært med på!!!"

Da vi endelig kom oss ned på bakken var jeg så full av adrenalin at jeg så vidt klarte å reise meg. Jeg stirret tomt i seteryggen foran meg mens alle de andre forlot flyet.

Da jeg kom inn på Bodø Lufthavn sprakk det fullstendig for meg. Blant hundrevis av fremmede gråt jeg meg tom for tårer og visste at turen enda ikke var over. For det var fremdeles en flytur igjen, og det var med Widerøe. Den flyturen ble, heldigvis for meg, kansellert på grunn av uværet.

Jeg ble booket om på et nytt fly som skulle gå tre timer senere, og jeg tenkte at tre timer er lenge nok å roe seg ned på. Men da jeg kom tilbake på flyplassen kjente jeg angsten velte opp i meg igjen, og da jeg satt ved gaten var jeg tilbake i panikk. Gleden var derfor stor da jeg fikk beskjed at også dette flyet ble kansellert, og at Widerøe ikke ville fly før dagen etter. Jeg fikk sjekke inn på hotell. Jeg fikk vente til dagen etterpå. Jeg var overlykkelig.

Da jeg våknet i dag tidlig hadde vinden løyet betraktelig, og da jeg kom til Bodø Lufthavn (for tredje gang på 24 timer) følte jeg meg faktisk helt ok (etter forholdene). Det var mye bedre vær, og jeg hadde sovet overraskende godt. Jeg tok mot til meg og gikk rett bort til Widerøes serviceskranke og fortalte en utrolig hyggelig og imøtekommende mann hva jeg hadde opplevd dagen før, at jeg hadde flyskrekk og at jeg ikke visste om jeg kom til å klare og  boarde flyet i dag. Jeg ble umiddelbart tatt under hans vinger(pun intended). Han tok seg av kofferten min, ringte kollegaene sine og fortalte saken, og sendte meg til sikkerhetskontrollen. Jeg kom frem til gaten og satte meg ned. En lang historie kort: flyet ble en time forsinket, og panikken veltet opp i meg igjen. Tårene presset på, og halsen knøt seg sammen. Nytt tidspunkt for avgang: 12.00. Klokken er nå 11.45. Jeg hadde ventet siden 10.30.

Jeg stod ved skranken ved gaten, og helt ut av det blå er det en mann som spør "Er det du som er Thea?". Jeg fikk komme om bord i flyet før de andre og hadde et par minutter på meg til å se meg rundt og bli kjent med kabinen. Flyvertinnen fortalte litt om hva som kom til å vente meg (jeg har aldri flydd Widerøe før, så jeg er ikke vant med propellfly eller fly på den størrelsen). Jeg følte meg virkelig i trygge hender, og klarte derfor å boarde det flyet jeg halvannen time tidligere ville ha nektet å gå om bord i. Flyturen gikk over all forventning. Det var så å si ingen bevegelse i flyet og med en flyvertinne som var obs på meg hadde jeg en kjempefin første opplevelse med Widerøe.

Jeg er fremdeles redd for å fly. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli helt kvitt den opplevelsen jeg hadde i går. Men nå har jeg endelig kommet meg frem til mitt fantastiske Lofoten - et sted jeg falt pladask for i 2015, da jeg var her for første gang. Og jeg vet ikke om jeg skal si at det var verdt all panikken i går. Men jeg kan i det minste forsøke å legge det bak meg, og nyte de fem dagene jeg skal ha i fantastiske omgivelser med gode venner.

Det skal mer enn en storm til før jeg ikke drar nordover.

2 kommentarer

Victoria Larsen

20.01.2017 kl.16:35

Høres virkelig ikke godt ut!! :/

Thea-Margrethe

21.01.2017 kl.19:41

Victoria Larsen: Uff, nei, det var ikke noe særlig :( Heldigvis går det bedre nå. God helg! :)

Skriv en ny kommentar

Thea-Margrethe

Thea-Margrethe

25, Oslo

insta: theamarg e-post: theamarg(at)online.no

Kategorier

Arkiv

hits