Thea Margrethe

Nå har jeg søkt på folkehøgskoler!

Hva skal du til høsten?

Nå. Stopp. Jeg er ferdig.

Siden blogging er litt artigere skriving enn 600 nynorske ord som skal inneholde en bildeanalyse, dras oppmerksomheten min merkelig nok hit til blogg.no. Til tross for idiotiske 14-åringer, er det rimelig mange underholdningskanaler her. Du vet, om jeg vil le meg ihjel kan jeg besøke larstangen.blogg.no og om jeg vil gråte er jo bloggen til Regine Stokke(klikk) fremdeles åpen. Her står jeg foran mange valg! Men for å si det sånn, om jeg ønsker språklig utfordring... da er jeg litt fortapt. Det kryyyyr av utropstegn, smileys og orddelingsfeil. Noe dypt, filosofisk innhold finner jeg nok ikke med det første her på blogg.no, men det er kanskje like greit. Jeg er tross alt ikke her inne for å bli smartere heller.

Jeg gleder meg til sommeren, jeg.




*random innlegg over*

Rett etter at jeg postet forrige innlegg tok jeg meg selv i nakkeskinnet og gikk opp for å lage frokost. Det fristet med toast, men da jeg så at vi ikke hadde mer brød måtte jeg bruke kreativiteten min istedenfor. Jeg stekte karbonader og ris. Herremanskost! Jeg var ultrasupermegamett lenge etterpå, og da jeg vasket badet trodde jeg at mettheten skulle lamme meg totalt så jeg ikke klarte å gjøre noe annet enn å sove. Jeg tok feil. Så jeg vasket ferdig badet.

*noen timers mellomrom*

Jaget akkurat Fredrik tilbake til familien sin. Vi så en latterlig dårlig film- men det var bra at jeg lo litt for jeg er i dårlig humør. Også hadde han med mat fra United Bakeries. Jeg visste jeg valgte riktig bestevenn. Han drar meg opp når jeg er nede, det er fint det.

Nei, nå må jeg hjelpe til med å lage middag så pappa holder kjeft.

Bak gardinene ser jeg sollys flomme, sneen knitrer når jeg hører pappa går i hagen og lyder fra kjøkkenet over rommet mitt avslører at det egentlig er på tide å stå opp. Men jeg trives så godt under den varme dyna. Kameraet mitt klør etter å bli brukt, og siden jeg ikke gjorde noe annet enn å ligge på sofaen i går føles det ut som om beina selv beveger seg automatisk mot utgangsdøren.

Skal bare se liiitt mer film først...

Erklærte nettopp druekrig mot min far. Jeg vant. Han sov, så var ikke veldig vanskelig å kaste ting på han.

Ellers har jeg brukt lørdagskvelden på å spise en kake jeg bakte tidligere i dag, spise druer og nachos, se ferdig The O.C og selvfølgelig bruke en time på å finne meg en ny ringetone (ja, du leste riktig. Brukte en time. LOL). Telefonen min burde egentlig ringe i ett sett nå, siden jeg har så innmari kul ringetone. Men den ringer ikke da.




Den ene planen jeg hadde i dag, du vet, vaske badet? Gikk til helvete. Får gjøre det first thing tomorrow. Nå skal jeg bare la hodet treffe puten og jeg skal sove godt og langt og lenge inn i drømmeland. Gjett om jeg er prinsessa av å utsette ting, a... Men, sove nå. God natt, drøm søtt alle søte bloggisene <3 Hva skulle jg gjort uten dere lizom. Kjempe glad i dere!

Aller først: Angående det forrige innlegget mitt; jeg rakker ikke ned på feite folk. Og hvis du føler deg truffet burde du kanskje ikke sitte stille foran dataen og irritere deg over bloggen min, men heller løpe deg en tur. Skjønner poenget mitt? Selvinnsikt, kalles det.

Ellers ligger jeg nå som et dråg på sofaen. Har spist storfrokost, lest alle avisene(blant annet et portrettintervju med Michael Nyqvist jeg anbefaler fra Aftenposten!) og fått i meg en kopp kaffe. Siden jeg har det mest interessante livet i verden er planene mine i dag rett og slett å vaske badet. Så går jeg jo på noe av det som på folkemunne kalles SKOLE, kanskje jeg skal jobbe litt med det og. Nå er det bare en uke igjen til "ferien", så får sørge for å havne foran igjen!

Nå er det særemnejobbing et par timer, konsentrasjonsnivået er høyt som vanlig. Dere som kjeder dere kan nyte disse bildene av en herlig dame!

Jeg prøver å beskrive følelsene mine, sette ring rundt lykken og stikke smertene bort med riktige ord. Jeg klarer ikke helt. Det er så fordømrande vanskelig. Men noe jeg klarer å beskrive, det er Jarle Bernhoft. En gud når det kommer til musikk, jeg har lyst til å slenge armene rundt halsen på han og aldri la han komme seg løs, for virkelig, han er genial. Han leverte en to timers lang konsert med 120% energi til enhver tid, og det er ikke bare bare. Sang på sang, energi strømmet praktisk talt ut av han og over publikum. Jeg holdt meg dog litt mer stillestående (eller, jeg prøvde, men en kjerring med rævv større enn Erna Solberg stod ved siden av meg og skulle fange opp ting hun mistet på gulvet hele tiden. Det så ut som om jeg tok henne i toern. Ikke deilig. Måtte flytte meg omtrent tre meter til venstre hver gang hun bøyde seg.), og siden jeg nå har stått i to lange timer er ryggen min helt kaputt ødelagt. Fra og med i natt er det varmeflaske på korsryggen, ingen tvil.

Jøss, klokken er tre. Sove nå. Snart. Bare lese litt først. Og smile. Mye.

Denne dagen byr på mye rart, tydeligvis! I storefri ringte Silje fra P3 meg, og lurte på om jeg og to andre kunne diskutere og svare på noen spørsmål om baksnakking, som skal på radio i morgen(P3, Juntafil: 14-16). Jeg er mye på radio for tiden, og forhåpentligvis skal det nok bli mye mer og oftere, om det går som jeg ønsker fra nå av. Jeg vil ikke fortelle helt enda, men jeg føler at noe kult virkelig er på gang! Endelig begynner det å skje litt ting i livet mitt.

Du vet hvordan hunder blir når du kaster en pinne? Eller hvordan et barns øyne lyser opp når de ser noe de virkelig ønsker seg? Det blikket har jeg nå. Om et par timer står Jarle Bernhoft på scenen og jeg har et par sterke armer som holder rundt meg og alt er megabra. Men, uten å få for høye forhåpninger, stikker jeg ned på badet og fikser meg litt før middag og før jeg skal dra. Håper alle koser seg masse i kveld, det skal hvert fall jeg, ingen tvil!

Men siden livet mitt seiler litt på en kontrollerbar bølge for tiden venter jeg bare på at jeg skal treffe steinen og slå meg. For slik lykke og glede som dette varer jo ikke evig...